Det mest «typiske» bildet av La Vila Joiosa er dette fargerike steinlandskapet som vi ser fra veibroen eller fra den sørlige bredden av elven Amadorio i dens siste del. Steinene i renessansemurene og de karakteristiske fargene i det historiske sentrum av La Vila Joiosa – et av de best bevarte og et eksempel på fargerikhet i det vestlige Middelhavet – viser hvordan områdene har tilpasset seg de ulike historiske epokene.
Etter at berberene i 1543 ødela byens festningsmurer og kirke, førte en kongelig forordning til gjenoppbyggingen av disse bygningene, ettersom man ikke kunne tillate at La Vila Joiosa, hovedstaden i et av de ti forsvarsområdene i kongeriket som var avsatt til forsvar mot korsarene, ikke skulle være en av de best bevæpnede festningene i kongeriket.
Med inntektene fra silkeavgiftene finansierte datidens «Generalitat» bymuren som avgrenset byen mot elven Amadorio. Under arvefølgekrigen var La Vila Joiosa, sammen med Alicante, den siste byen som overga seg, og de bourboniske troppene ødela byportene. Selv om La Vila Joiosa fortsatt ble utsatt for korsarangrep gjennom 1700-tallet, forsvant trusselen fra Algeriet mot slutten av århundret, og bymuren mistet sin nytteverdi. Det var fra dette tidspunktet at innbyggerne begynte å bygge oppå den og dermed, uten å vite det, skapte det som skulle bli det mest fotograferte motivet i La Vila Joiosa.
En spasertur langs elveleiet til Amadorio, som er restaurert og omgjort til en park, gir oss ikke bare muligheten til å nyte et grønt lungeområde midt i byen, men også til å beundre disse fargerike husene på bymuren fra andre vinkler. Som en kuriositet finner vi i denne parken, på den andre siden av elven, en annen unik bygning i La Vila Joiosa, «Molí Reial de la Llobeta», som er under restaurering.